TIL MINNE:
TINKA
f. 28.05.96 -
d. 25.06.08
Tinka var min aller første helt egne hund, som jeg kjøpte da jeg var 13år. Med Tinka starta altså Toller-eventyret.
Rasen Nova Scotia Duck Tolling Retriever(Toller) hadde jeg valgt meg ut flere år i forveien, rett og slett ut i fra hundeboka som jeg nærmest kunne utenatt.
Etter noen år med grundigere gransking av rasen var jeg fortsatt like bestemt- enda nesten ingen hadde hørt om denne rasen. Og jeg har ikke angret et sekund.
Tinka 8 uker
Tinka var en hund som alle ble meget glad i og som folk nærmest slåss om å få passe og låne. Tinka har pga sitt snille, gode og rolige vesen kurert mang en hundeskrekk hos folk som var livredd hund. Hun var med meg overalt, spesielt da jeg endelig kunne ta henne med meg hit til Volda. Før den tid måtte hun bo noen år hos foreldrene mine, mens jeg gikk på folkehøgskole og deretter studerte Tegnspråk i Trondheim 1 år. Gleden var stor da jeg flytta på en gård hvor Tinka kunne bo sammen med meg.
Tinka har fått med seg utallige forelesninger på høgskulen, både i musikk og drama. T.o.m høgskolekoret var hun med på!! :)
Tinka ble 12 år gammel og døde da av kreft, gammel,sliten og klar for å forlate denne verden.
Det var ikke bare jeg som gråt mine tapre tårer da jeg måtte avlive vakre, gode Tinka...
Hun var høyt elsket av utrolig mange, og aller mest av meg.
RUSTY
f. 05.09.02 -
d. 30.04.09
Rusty kom til meg da han var 6 år og bodde hos meg i
7 mnd.
Da måtte jeg ta den utrolige triste avgjørelsen om å avlive han
pga at han hadde et aggresjonsproblem som jeg desverre ikke fikk bukt
med. Det ble for usikkert å ha en hund i hus som løste konflikter ved å
bite, og ettersom han var såpass gammel da han kom var det ikke lett å
snu den vanen.
Men Rusty hadde aller mest av godhet i seg og er den
klokeste hunden jeg noen gang har møtt.
Å ta den avgjørelsen jeg gjorde
er det værste jeg noen gang har gjort i mitt liv, og det gjør vondt
enda...Jeg ble utrolig glad i Rusty og det var herlig å se hvordan han
blomstret opp her i huset hvor han endelig fikk en viktig plass i en
familie.
Han hadde blitt sidesatt i mange år som følge av en skilmisse, og
ble stuet vekk mye av tiden. Heldigvis innså eierene at de ikke kunne
gi Rusty det han trengte og dermed ble han omplassert og kom til oss. Her fikk han lange turer, masse kjærlighet, trening der han fikk bruke
det kloke hodet sitt og vi gikk blodspor og hadde mye mye moro.
Rusty lærte meg virkelig utrolig masse og kommer alltid til å ha en veldig veldig spesiell plass i hjertet mitt....
Hjem
