|
|
Ingrids tankevirksomhet AS
|
Skrevet Wednesday, February 22, 2012 10:04 PM
 Nå skal jeg komme med noen sjokkerende avsløringer... Om livet på innsiden av NRH... For mange kan det se ut som om vi trener hundene våre opp til å finne folk, men nei... dette er bare et skalkeskjul.Det vi egentlig trener på er å holde humøret oppe i alle slags situasjoner, uansett vær. Hundene våre kan jo dette allerede, så det er ikke de som trenger treningen, det er VI.
Selv var jeg på en aldri så liten treningsøkt for humøropprettholdelse nå denne helgen. Det kalles lavinekurs, fordi det er lettere å si, men denne helgen var det lite vin som tittelen tilsier (laVINekurs). Når man skal testes i å holde humøret oppe, må man selvsagt bli stilt ovenfor noen utfordringer og prøvelser. De heldige utvalgte denne helga var : Ronny, Maria og undertegnede. Med oss hadde vi også våre hundehumørledsagere Cash, Gadi og Ronja. I tillegg ble vi trygt loset og guidet av selveste gladkaren Per Gunnar. :) Vi gledet oss stort og ladet opp humøret som best vi kunne. Dagen startet med et glis da vi ble bedt om å rusle opp i feltet og grave snøhuler slik at det var klart til seinere trening. Dette gjorde vi som den største selvfølgelig og vi lagde riktig så fine huler, samt en sitteplass av høyeste rang med diverse finesser som bare en instruktør kunne drømme om. (instruktør: Erling Slaatten) Se så blide: Deretter bar det ned til hytta for å pakke sekken og snøre skia. Med et halvt tonn på ryggen, feller på skia og elendig vær i siktet var det lett som en plett å klistre på seg smilet og labbe i vei. Og med skikkelig klabbeføre, grisetunge sekker, snø og regn og vind så var det jo ingen sak å holde humøret oppe heller. "Skal det være så lett?", tenkte vi og smilte oss fram i løypa som etterhvert hadde begynt å bli bekmørk og enda mere kladdete. "Koselig med hodelykt", kommenterte vi og lo mens vi klabba oss framover. 5 klabbete timer og 2 mil seinere var det 3 gjennomvåte utmarsjdeltakere som stod der og blomstret i all sin prakt og smilte om kapp med sola(som dessverre ikke kunne stille for anledningen). Alle tre gledet de seg nå stort til å gyve løs på snøhulegraving. Det å grave snøhule er jo som kjent ENDA MORSOMMERE enn vanlig når det begynner å bli seint på kveld.
 Og med noen fysiske utfoldelser friskt i kroppen er man desto mer rustet til å grave i vei. Heldig for oss så hadde vi fått utdelt et snøhuleområdet der det var ekstra vanskelig å finne nok snø. Det var en god overraskelse for da blir det liksom enda mer spennende ,og humøret når nye høyder. Ingenting er så gøy som slike overraskelser når man minst trenger det...eh.. jeg mener venter det.
Da vi endelig ble ferdig med hulene våre fikk vi oss enda en overraskelse. Det viste seg nemlig det at Maria hadde flira så mye gjennom hele dagen at hun hadde fått vondt i ryggen og måtte gi seg... Så hun lo og tuslet seg ned igjen til hytta, mens vi smilte og vinka og ønska lykke til på ferden.
Nå var det bare Ronny og jeg igjen, og det spennende var om begge kom til å overleve natta. Artig med et sånt spenningsmoment. Uten å bekymre oss for det, passa vi heller på å få på oss tørre klær og fyre opp kokeapparatet. Før middag tok vi oss en tur i badstua som vi hadde med, men badestampen tok derimot Maria med seg ned igjen så den gikk vi glipp av. Det tok vi allikevel med godt humør og brukte heller energien vår på å innrede hulene etter beste evne. Hadde med både gardiner, blomster, kjøkkenbenk, saccosekk og piano, så det ble riktig så koselig. Da alt var ferdig innreda fikk vi besøk av Per Gunnar(utmarsjsjefen vår) og Erling(instruktøren vår). De hadde med div til oss for å sjekke hvor godt humør vi kunne komme i. Etter å ha inntatt litt jägermaister og litt til og enda litt til, bestod vi glatt humørtesten og kunne få krype til køys og blunde noen timer før morgendagens nye test. Vi lo litt ved tanken på at vi dagen etter skulle hoppe opp i iskalde, gjennomvåte klær, og hva er vel ikke bedre enn å le seg i søvn? " Smil et smil før du sover så går dagens surhet over" Nå var det ikke akkurat mye surhet å spore hos oss da, men et fiffig lite visdoms ord uansett.
Dagen etterpå fikk vi på oss de tidligere omtalte klærne og da lo vi godt da, når vi oppdaga at de var enda kaldere og våtere enn vi hadde trodd. Tenk det! Hysterisk morsomt. :) Vi vasket oss ut av hulene og med sekken full av godt humør satte vi kursen mot feltet og hver vår ukjente oppgave. Tanken på å tenke taktisk, traske rundt i tung snø og bli vurdert i tillegg gjorde oss bare enda gladere. Og så heldig var vi at vi fikk lov til å stå og vente både lenge og vel før vi kom oss i søk, noe som er hysterisk morsomt når man er iskald. SOM vi lo :) Eller som Ronny ville ha sagt det: "Steik, kor vi flira"
Etter at vi var ferdig med hvert vårt søk, fikk vi beskjed om å gå bak ventehaugen igjen og gjøre klar til enda et. Den så vi ikke komme, så da ble vi jo til tårene rørt av en slik fantastisk overraskelse. Vi som trodde det ikke kunne bli bedre og så fikk vi lov til å vente enda litt til i kulda og snøblåsten. Noen dager er man bare heldigere enn andre. Da søk nr.2 var ferdig kom den beste overraskelsen av alle: Vi skulle få ligge figuranter i hver vår snøhule en times tid! HURRA!!! :) Vi ble faktisk så glade at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.  Litt av en følelse å få sin største drøm oppfylt på tampen av et slikt døgn. Ble så overlykkelig over hvor gøy det var å ligge i ei snøhule og være så kald at man rista at jeg måtte felle noen gledestårer. :) Og bare se hvor glad Ronny ser ut på dette bilde. Det skal litt til å se gladere ut enn den gutten der altså :)
Etter dette var den store humørtesten over og vi bestod heldigvis. Vel tilbake til hytta var det helt greit å få ta seg en varm dusj, men selvsagt ikke like gøy som det var å ta på seg iskalde snøhuleklær, men klage prøvde vi å la være. Nydusja og varme fikk vi oss hver vår iskalde pils og deretter god middag. Sånn helt greit det altså, bare ikke like hysterisk morsomt som å gå 2 mil på ski med tung sekk, men vi klarte heldigvis å holde humøret opp hele kvelden allikevel. Som belønning for denne humøropprettholdelsestesten fikk vi hver vår B-godkjenning(sammen med bikkjene våre- men de hadde jo bestått lenge før oss, glade som de er).
Men dette var da ikke så sjokkerende og avslørende om NRH, sier du? Nei, det var kanskje ikke det... Så da kommer det her:
Visste du at man ikke trener hunder, men HESTER i NRH?
Altså hestekrefter. Såkalte redningshestekrefter. Dette var noe jeg oppdaga først i fjor. Det har seg nemlig sånn at man må kjøpe seg bil etter hvor godkjent man er. C-godkjent bil ser slik ut: Ofte ser man den ikke skikkelig en gang fordi det står så mange ting foran. Typisk C-bil. På lavinekurs trenger den både gravemannskap, ny sjåfør og dyttehjelp for å komme løs fra snømassene.
Typisk B-bil:  Man begynner å ane at man må ha plass til mye rart i en NRH-bil, og kjøper større bil med grønne skilter.Trenger gravemannskap på lavinekurs, men kommer seg deretter løs selv.
Typisk på-feil-sted-til-feil-tid-bil: Disse bilene er lett å kjenne igjen pga kano på taket. På lavinetrening: Får ikke gravemannskap og må klare seg selv.
Og så... øyeblikket vi alle har ventet på: Typisk A-bil:  Heeeeelt rått, med andre ord. Store hjul, god plass, sterke som tusan og så ser de skikkelig skumle ut når de kommer putrende oppover veien. Akkurat det siste der er i grunnen det viktigste. I tillegg kommer de seg løs fra enorme mengder snø uten et eneste spadetak.
Når du da endelig får deg en slik bil så er du A-godkjent og kan begynne å lete etter folk som har forsvunnet og som vil ha haik tilbake. Genialt! :D
Alle som ikke er A-godkjente må derimot grave frem bilene sine slik:
Sånn! Nå burde det være mulig for alle og enhver å forstå litt mer av dette NRH-mysteriet. Håper dette var særdeles oppklarende for alle dere som sitter og klør dere i hodet over alle disse kryptiske begrepene som C-,B- & A-godkjenninger, utmarsjer, lavinekurs, o.l. som innimellom dukker opp i nymotens sosiale media som facebook til dømes.
Da gjenstår det bare å ønske alle en god(kjent) uke og shit fiske! Dagens visdomsord:
"Hvis du ikke kan overbevise dem, forvirr dem! " Harry S. Truman
|
|
|
Skrevet Saturday, January 14, 2012 10:07 PM
Noen ganger møter man mennesker- bare for små korte øyeblikk- i en aldri så kort rulletrapp - som kan glede deg mer enn du trodde var mulig i nettopp en slik rulletrapp. Du opplever dette hele tiden, sier du? Jeg fikk ihvertfall den æren av å oppleve dette her en dag på Nøtterøy. I hui og hast skulle jeg inn og kjøpe hostedrops på apoteket til den hostende familien min ( Fribol- hoste/hals-drops. Anbefales på det STERKESTE! Det er nok derfor de er sterke også) og jeg hoppet ombord i rulltrappa og forberedte meg på en rask og effektiv handel. Da snur mannen, som står foran meg i trappa, seg mot meg og sier med et glimt i øyet: " Ja, her er det bare å klamre seg fast, for her går det unna. Og bare vent til du skal ned igjen- da går det ENDA fortere." Og akkurat to setninger på denne lengden er omtrent det man rekker i løpet av en rulletrapp. (går det an å si det forresten? "i løpet av en rulletrapp..."? Synes det klinger fint- vi kjøper den) For VIPS så var vi oppe og vips så var han borte. Og VIPS så hadde han plantet et digert smil i ansiktet mitt. Tenk at det kan være så morsomt og ikke minst overraskende å kjøre rulletrapp. Jeg skal definitivt velge rulletrappa oftere. Og så skal jeg skrive ned alle visdomsord jeg får med på veien og til slutt gi ut ei visdomsordbok som kanskje kan hete: "Rullende visdom i trappa" eller bare rett og slett "Visdomsord i rulletrappa" Det enkle er jo ofte det beste.
Årsaken til at jeg befant meg i akkurat denne rulletrappa denne dagen, skyldtes at vi nå er på turné med Reddharene litt her og der. Først var vi litt her- som var i Tønsberg kommune, neste uke skal vi være litt der som er i Oslo. Det er virkelig en herlig jobb og jeg føler meg privilegert som får holde på dette. Et litt annerledes og humoristisk skråblikk på turnétilværelsen finner du i reddharebloggen:  Reddharene er redd harene, så redd harene!
Forrige helg tok Mikkel og jeg oss rett og slett en tur til Sverige for å være med på MyDog-utstillinga i Göteborg+treningshelg hos Håkan. Onsdag kveld kom Johanna&Virpi til Larkollen, og etter en liten middagspause der passet Mikkel og jeg på å fylle opp bilen til Johanna skikkelig med bagasje. Er så dumt å gjøre sånne ting bare halvgjort.. ;) Så bar det direkte til Smögen og Johannas familie sitt sommerhus der vi lempet inn det bittelille(?) vi hadde av bagasje og instalerte oss i det riktig så koselige huset. Der bodde vi fra onsdag til lørdag og med unntak av søvn så manglet vi ingenting. Det var tidlig på'n begge utstillingsdagene , så klokka ble stilt inn på 05.00.... Men like blide spratt vi opp og fikk med oss to spennende dager på MyDog. 
Av søsknene så var det Berra, Virpi og Mikkel som representerte Inlicio, og det var uten tvil Berra som ble stjernen blant søsknene. Ikke så uventa ettersom Håkan nå virkelig har funnet sin nye gren der han er så talentfull at vi andre blekner i forhold.
 Berra ble beste hannhund i unghundklassen begge dagene- første dagen også med Ck. Knallbra.
Søte Virpi fikk Excellent begge dagene, også veldig bra.
Mens Mikkelgutt "klinket til" med blått begge dagene. Sånn er det når man ikke er helt ferdigvokst enda. Men moro var det lell, og det frister absolutt til gjentakelse.
Foto: Johanna Järnegren
Høydepunktet disse dagene var riktignok absolutt da Håkan og jeg skulle finne ringen vår første dagen og vi ble fortalt at vi skulle opp i andre etasje. Vi la i vei og der med ett får Håkan øye på et skilt med trapp på. "Der är det", utbryter Håkan fornøyd og strener målrettet i riktig retning, med blikket godt festet mot skiltet, Berra i den ene handen og tursekken på ryggen. Omtrent sånn så de ut bare MED sekk og UTEN mösse: 
Mikkel og jeg prøvde å holde følge, men etterhvert syns jeg det ble vanskeligere og vanskeligere å ta seg fram, og da jeg kikket rundt meg skjønte jeg at det var pga et voldsomt antall Grand Danois'er som stod overalt. Plutselig begynte jeg å ane uråd, så jeg stoppet opp i tide, men ser til min store forskrekkelse at for Håkan sin del var det allerede for seint. Med blikket fortsatt stivt festet på trappeskiltet, merket han ikke at både han og Berra befant seg midt inne i Grand Danois-ringen der bedømningen var i full gang. Jeg ropte hviskende: "Håkan" og prøvde diskre å peke rundt så han skulle se hvor han stod. Håkan derimot skjønte ikke hvorfor jeg stod der og vifta med pekefingeren så han ser bare på meg og sier: "Vad då? Vad e det for nån ting?" Så der står han da, med Berra (som ikke klarte å unngå og skille seg ut blant de store Grand Danoisene) og sekken på ryggen og har goooood tid, mens alle både i og rundt ringen har stoppa helt opp og lurer på hva i alle dager han driver med. Så med ett går det opp for Håkan hva han har planta begge beina midt oppi, og han kommer seg raskt ut av uføret. Mikkel og jeg (som da valgte den kjedelig versjonene med å gå RUNDT ringen istedet for tvers igjennom) møtte igjen Håkan på andre siden og da vi møttes klarte vi knapt å stå oppreist for vi lo sånn begge to. Herlig :D Håkan, du er fantastisk morsom- både frivillig og ufrivillig!
Etter to innholdsrike dager på utstilling var det duket for det bikkjene våre liker aller best, nemlig treningshelg. Da kom også Arne som hadde med seg både søster Lizza og Aramis. Snille Håkan og Jeanette åpnet dørene sine og stilte med utømmelige mengder av gjestfrihet, flotte treningsområder og nydelige måltider, så det ble en alle tiders helg. Litt feiring av resultater ble det selvsagt på lørdag (med champagne såklart) og da det midt på natt plutselig tikket inn nyhetene om at Jing hadde blitt kåret til Beste Toller i Norge i cupen og også Retrievermester i klasse B i bruksspor!!+ at Virpi fulgte opp sin mor og ble Beste Unghund i Norge i cupen, ja da var det ikke annet å gjøre enn å sprette en ny champagne :D Gratulerer så mye, Johanna. Det er bare så utrolig vel fortjent og godt jobba! Her er bilde av fire vakre søsken: f.v. Lizza, Berra, Virpi & Mikkel
Tusen takk til både Johanna, Håkan, Jeanette og Arne for herlige svenskedager. Dette må vi gjenta!
Et visdomsord sånn på tampen (istedet for rulletekst)
" Husk å holde deg fast, for når du skal ned fra andre etasje så går det enda fortere"
Til slutt noen bilder:
Berra Arne & Johanna
Aramis
SuperBerra
Virpi & Johanna
Mikkel Virpi
|
|
|
Ingrid: Skrevet Wednesday, May 18, 2011 1:10 PM
LP-Kurs med Ellinor Antonsen
Så var endelig helga der som vi hadde ventet på et helt år. Høydepunktet er nemlig denne helga når vi får besøk av selveste Ellinor Antonsen og John-Ketil Rogneslien. Våre favoritter! :) Som vanlig ble det en super helg med strålende vær, strålende folk, strålende hunder og strålende instruktør. Kort oppsummert: Strålende! :) I tillegg til å lære utrolig masse har vi det også veldig gøy og det blir mye latter i løpet av en sånn helg! Herlig! mere mere! Ellinor har dessverre en lei tendens til å stjele hundene våre når hun tror at vi ikke følger med. Heldigvis sitter jeg parat med fotokameraet og har fått dokumentert alle hennes forsøk. Veldig greit å ha håndfaste bevis, syns nå jeg.. Tusen takk til alle involverte for en super helg!
<----------------- Ellinor stjeler Pricilla
Ellinor forklarer at hun ikke akter å reise tomhendt fra Ørsta... ------------------>
Ellinor prøver å avlede Mari slik at hun kan stjele Chilli --------------->
Ellinor stjeler Marco <-------------------
Ellinor gir opp forsøket på å stjele Chilli og bytter istedet til seg Chilli mot en kong og en apportbukk... Mari må ha hatt et svakt øyeblikk.. ---------->
Ellinor stjeler Ronja <----------------
Ellinor stjeler Linnsi <-------------
Ellinor truer med bank dersom noen prøver å ta fra henne Loke ----------------->
Ellinor stjeler Loke og lurer litt på hvilken vei hun skal holde han... <-------------
Ellinor stjeler Mikkel ------------------->
HERLIG KURSGJENG:
|
|
|
Ingrid: Skrevet Tuesday, April 26, 2011 11:25 AM
Vi jukset litt i år, vi. Så selveste påskeaften ble på palmesøndag, men hva gjør vel det?
Pirion, som flugga sa da den satte seg på snippen og gret. Tradisjonen tro ble det også i år påskerebus for å jakte på påskeegget. Påskeharen er en skikkelig luring, men nytt av året var at den viste seg fram i egen person(kanin)
Noe som også hører med til påskeeggjaktrebustradisjonen er at man aldri vet når den første lappen dukker opp. Helle og Ylva begynner å bli meget oppmerksomme på dette og i år leita de godt etter den første lappen uten hell. For to år siden hadde påskeharen klart å snike lappen under tallerkenen til Helle. Og samme hvor mye både Helle og Ylva leita under tallerkenene i fjor så hjalp det ikke. For da hadde påskeharen nemlig greid å snike lappen nedi i Ylvas sko.
I år var det leiting både under tallerkener og i sko, men jammen så slo påskeharen til fra uventet hold i år igjen. Da jentene nesten begynte å gi opp håpet, så kom plutselig Ronja tuslende med noe i munnen... Kan dere gjette hva det var?
Helt riktig!
Det var selvfølgelig den første rebuslappen.
Tenk at påskeharen hadde lært Ronja å levere lapper.
Du snakker om!
 Så gikk det slag i slag og gåter ble løst og den ene
lappen etter den andre funnet.
"Vad har du lagt i mössan?" Men siste lappen ville jammen frakte hele
gjengen ned på tomta og på hytta, og der traff vi resten av
familien og tremenningSindre fikk bli med på høydepunktet- selve
påskeeggbespisninga.
Eller som han ville sagt han godeste Alf Prøysen:
"Det danse to lopper det spelte ei lus, piri mitt mitt parion, dan diri ditt darion, dan pirion. " Bedre enn det går det ikke an å få sagt det....
Flaggheising stod på programmet, og speiderne tok seg av det ærefulle oppdraget Dan piron!
Julie og tante Kristine beundrer flaggverket
Alltid beredt :D Parion!
<----Ylva mista like gjerne sin første tann. Det er en grei påskeaktivitet.
Siden Ronja spiste opp fotballen til SIndre, så måtte Hello Kitty-ballen frem. Påskeharen godkjente denne.
----------->
Tommy liker til opplysning is, for: "Når du graver i rusk og rat PIRION
så spiser jeg av kongens mat Piri mitt mitt parion"
mens søstrene Sisters har
bare to ting å si: PIRION og PARION
PåskeKonklusjon: Når tordivel’n knytte på seg hosobæind, veit man aldri hvor påskeharen hopper. Piri mitt mitt parion :)
|
|
|
Ingrid: Skrevet Tuesday, April 19, 2011 1:09 PM
 Joho!
Vi fikk rundere med Østfoldgjengen igjen! Er VI heldige, eller?
Nakenhunden Ronja var den heldige utvalgte denne dagen og var veldig glad for litt Østfoldrundering.
Det er alltid litt ekstra stas å rundere på dialekt... ;) Etter en runde med påfyll var det duket for ukjent oppgave. Instruktør Lisbeth hadde laga en morsom oppgave til oss med både sekk og figurant. Figuranten lå mot slutten av løypa så Ronja skulle få litt tomslag mellom sekk og figurant. Vent litt.... Tomslag, sa du? Det hadde ikke Ronja planlagt, nei. Sekken på første slag, Figuranten på andre slag! Sånn !Ferdig! Oppgave løst, God påske! Jada så neida så... Den frøkna kan ihvertfall å lete, det skal hun ha! Resten av gjengen var flinke denne dagen også, både hundene og eierne.
Og humøret var på topp som alltid.
Herlig å se folk kose seg sånn med rundering!
My elsker å rundere
Instruktør Lisbeth gleder seg til
en økt med Tuvatrollet
Kjersti & My
Hilde i "farta"
Dina kan sakene sine
Bildeserien ovenfor: Tuvatrollet tester ut Lisbeth
Berner My tar seg en kunstpause
Kirsti er alltid "ille letta" hver gang ho blir funni
Yvonn og Happy
|
|
|
Ingrid: Skrevet Friday, April 08, 2011 4:54 PM
Sånn apropos lett påvirkelig.....  Det skal ikke mye til å få oss hekta på nye grener innenfor hundesport altså.. Oppskriften er: - Dyktig instruktør
- Spennende øvelser
- Nyttige tips
- Dyktige & morsomme treningskamerater
- Lystig lag
- Flink hund
- Champagne ;)
Denne gangen var det Mikkel sin tur til å være med på kurs, og anledningen var jaktkurs i regi av kennel Inlicio med HELE kullet til stedet. Eierne var også med forresten. Og det var fantastisk gøy å endelig få treffe disse svenske eierne til Mikkels kullsøsken, og så spennende å møte alle søsknene hans og se både likheter og forskjeller.
Foto: Henrik Jensen, kennel Inlicio
I dette kullet på 7 valper er det kun 2 av valpene som har fått seg skikkelig norske eiere. Og da mener jeg virkelig norske altså. For noe mere norskt enn Marie og meg skal du lete lenger etter!!!!! Marie er en skikkelig erketrønder som alltid går med mokkasiner, hviiite tennissokka, væst og med karsk på innerlomma. Jeg er en ekte østfolding som "prekær og prækær og prækær så jeg kunne ikke ha spøtta på'ræ om jeg hadde vilt en gang..!" I mitt barndomshjem i Larkollen finner du ikke et snev av svenske produkter, kun norskproduserte varer, ofte plukka hjem fra nabogårdene eller dyrka i hagen.....
* plystrer en liten jugemelodi og håper ikke Larkollengjestene Marie, Tarik, Johanna, Henrik, Virpi, Remus eller Jing avslører denne totale løgnen.*
Som en hyggelig start på helga stoppa nemlig alle de overnevnte i Larkollen kvelden før kursstart slik at vi alle fikk delt opp turen litt. Der koste vi oss med svenske produkter som mamma alltid sørger for å ha på bordet. Hun er tross alt svenskehandler av rang! :) Og det var bra for erkenordmennene Marie og meg å varme opp litt til svenskehelga. (Henrik regnes ikke lenger som fullstendig nordmann ettersom han har et stort innslag av svenskhet i sin hverdag.) (vet ikke akkurat om svenskhet er et ord forresten.. Men hvis ikke burde det ihvertfall bli det!) :)
Flaks for oss at vi varma opp for da vi endelig ankom kursstedet og traff resten av gjengen fikk vi virkelig bekreftet våre mistanker. Alle sammen var kjempesvenske! T.o.m instruktør Sanna Hallgren var erkesvensk. Ettersom ingen av svenskene forstod hva vi nordmennene sa så gikk vi kjapt over til å snakke dansk, og det fungerte veldig bra.  Da forstod alle hverandre. :)
 Til tross for kultursjokket så må jeg få si at det var en flott gjeng som var samlet på Backamo i SVERIGE!
Moxie&Agneta Berra & Håkan
Både to-og firbeinte var både lystige og dyktige og vi hadde noen strålende dager sammen. Vi lærte utrolig mye og fikk virkelig smaken på jakttrening. Instruktør Sanna var en glimrende instruktør og la treningen godt til rette for alle og enhver. Gøy å se alle i aksjon og ingen tvil om at dette kullet er et superkull! :)
Inlicios 1.st Born Inlicios 2.nd Opinion Inlicios 3.rd Wish Inlicios 4.th Dimension
MESSI MIKKEL BERRA TARIK
Inlicios 5.th Element Inlicios 6.th Sense Inlicios 7.th Heaven MOXIE LIZZA VIRPI
Tusen takk til Johanna & Henrik som arrangerte dette. Det er så fantastisk å være en del av Inliciogjengen og få delta på slike ting. Gleder oss allerede til neste gang!
Marie & Tarik
Virpi & Johanna  Som han sa svensken: Lustig värd gör glad gäst!
Eller som han sa nordmannen: Svensken og nordmannen stod og diskuterte om Lotta & Messi hvem sin hund som var flinkest.  - Min hund er så flinkat den henter avisen for meg Lizza & Gunnbritt om morgenen, sa nordmannen. - Det kan min hund  også da! sa svensken.Da sa nordmannen:
– Men det som er så spesielt er at  jeg ikke abonnerer på noen avis!!
Fotografen Henrik
Håkan & Berra Moxie & Agneta
Anette & Pixel
 Tusen takk alle sammen for en super helg! :)
Heiagjengen på stubben |
|
|
Ingrid: Skrevet Monday, April 04, 2011 12:40 AM
RONJA C-GODKJENT LAVINEHUND & ØYELYST U.A.
Altså... Vi skulle bare ta oss et lavinekurs for moro skyld. Lavinetrening hadde vi ikke tenkt til å begynne med... Ai ai ai ai... Så feil kan man ta! Nå er vi hekta! :D Ronja viste seg jo å være et riktig lavinehundtalent og jeg ble ganske så stolt av den lille tuppelura. På to helger skjedde det en vanvittig utvikling hos alle hundene på gruppa vår. Det var gøy å se hvor fort de tok dette.
Ronja er nå C-godkjent lavinehund og vi kommer nok til å fortsette lavinehundløpet og satse på en A-godkjenning der fram i tid. Her er en liten video fra helgene og filmen er fra den første helg og Ronja sin første ukjente oppgave. Ståpåviljen er det ingenting å si på! :) Vi måtte jobbe en del med at hun skulle grave seg ned helt selv og ikke forlange at vi som stod rundt skulle ta spadene fatt og grave. Det hendte nemlig at Ronja snudde seg og kjeftet skikkelig på oss fordi vi bare "stod der og hang". Etterhvert fikk hun heldigvis enda mer vedvarende gravemarkering og litt mer erfaring også. Så hun avsluttet rett og slett kurset med et lynfunn på under 1.min. :)
Men her er altså hennes aller første oppgave:
I tilegg er også Ronja nå øyelyst med gledelig resultat(UA) og slike nyheter er jo alltid hyggelige. Så da noterer vi oss det bak øret.. (eller skal akkurat den nyheten noteres bak øyet..?) En i allefall iøyenfallende nyhet som gleder oss stort. :) God helse liker vi!
Jeg glemte å ta med kameraet på lavinekurset, men har vært så heldig og fått bilder fra både Brit Hegnes og Else Marie Ressem. Tusen takk til begge to!
Vibecke& Loke- nærmeste hulenaboene Slik ser det ut innenfra hulen når hundene graver seg inn
En meget blid gruppe! Grave er gøy! Spesielt når man graver en grav for andre.. ;) Ronja venter på at mor skal grave ferdig hulen hennes
Hera på vei ut av hula etter et flott funn Ronja i hula
|
|
|
Ingrid: Skrevet Sunday, February 20, 2011 10:38 PM
Idag var det både sol ute og sol inne, men vi valgte å være ute vi da. Forslaget mitt om en tur opp i fjellsida ble tatt meget godt i mot, spesielt av Ronja og Mikkel.
"La oss prøve potesokkene", tenkte jeg. Og som sagt så gjort. En liten biltur og 8 potesokker seinere var vi klare for å legge i vei. Det tok vel sånn ca 4 augneblunk, 5 hjerteslag, 10 sek og 15 hundredeler før potesokkene fløy til alle kanter.  Og da mener jeg virkelig ALLE kanter. Det var trekanter, brøytekanter, sporkanter, snøkanter, hattekanter (min hatt har vel tre, tror jeg), grøftekanter, m.m.
Så 6 potesokker + noen irritable tanker til vedkommende som solgte meg sokkene seinere var det bare å slå fast at prosjekt potesokker var mislykka. Vår oppgave nå ble derfor å fortsette som om ingen ting hadde skjedd, for så satse på å sette Ronja i søk etter de resterende 2 potesokkene etter endt tur.
Turen kort oppsummert: Nydelig dag Nydelig vær Nydelige hunder.
Jeg valgte derfor å kåre "Dagens Nydeligste Fototryne", og det var ingen tvil om at Ronja skulle gå av med den seieren idag:
Under kåringen av "Dagens Tisser" var det derimot Mikkel som stakk av med seieren. Ingen kan løfte på foten som den gutten der... ;) Se og lær:
 2 slitne hunder seinere og vel tilbake til bilen satte jeg Ronja i gang med å søke etter de fortapte sokkene. Og jenta gjorde jobben sin hun.
Det gjorde jeg også, så vi fant hver vår...
  Siden Ronja er så flink og iherdig når hun søker etter ting jeg mister (dette skjer nemlig ganske ofte, og Ronja finner bestandig. F.eks sånn som mobiltlf min, eller potesokker...) lot jeg forøvrig Ronja tro at det var hun som fant begge men det trenger du ikke røpe da..
Ellers så kan jeg informere om at tida går fryktelig fort, for den som ikke har rukket å få med seg dette. Og noen vokser litt på en måte... Her kommer bildebevis på nettopp det:
I tillegg kan jeg informere om at våren er her. Joda! Det er helt sant! Den ligger riktignok godt gjemt under snøen og minusgradene, men jeg hører den- fuglene synger om vår og det lukter vår også. Det BLIR tidlig vår i år. Jeg looooover. Jeg kjenner vårskriket mitt ligger og lader seg opp. Så hvis du hører noe annet så må du ikke tro på det, for man skal jo ikke tro på alt man hører for da kan øra dette av. Eller hvordan var det nå igjen? Bedre seint? Eller best med varmt brød i tørre tønner som rumler...? En ting er ihvertfall sikkert og det er at det er gull alt som glimrer i sola, så det er bare å komme seg ut folkens. Gå ikke glipp av gullet der ute. (Dette gjelder også for dere skiløperne våre som skal representere Norge i VM nå om få dager)
Dagens solsitat: Når man snakker om sola, så skinner den.
La oss snakke mye om sola imorra også folkens :) |
|
|
Ingrid: Skrevet Sunday, February 13, 2011 8:53 PM
Harr'u sett på makan! Så klarte vi ikke la være å ta oss en liten svipptur til Bergen for å stille ut de vakre hundene våre. Ut på tur, aldri sur var:
Mari, Lima(6,5 mnd), Mikkel, Ronja og undertegnede.
Og det skal jeg love deg at var et trivelig reisefølge. Både Mari og jeg var veldig spent på hvordan disse småttisene skulle gjøre det. Og ettersom Mikkel og jeg fikk en ubehagelig dommeropplevelse da han skulle stille for første gang i 4-6 mnd-klassen, så var i grunn det aller viktigste å få en positiv opplevelse denne gangen.
Og det fikk vi heldigvis. Både Lima og Mikkel hadde samme dommer, Aud Presthus, og det var koslig dommerdame det! :) Akkurat slik det skal være på en valpeutstilling, syns nå vi.
Hun tok seg god tid og var vennlig og grundig.
Både Mikkel og Lima oppførte seg som prinser og prinsesser og vi var godt fornøyd med dem begge.  De måtte riktignok begge se seg slått av den andre valpen i klassene sine, men både Mari og jeg var enige med dommeren og syns det var en seier i seg selv og se at hundene våre oppførte seg så eksemplarisk både i og utenfor ringen.
Hannhunden som ble plassert foran Mikkel var jo langt mer utviklet og det gikk opp for meg at Mikkel er en skikkelig vokse-skranglekar om da'n. Men så vakker som han er så blir han nok en sterk konkurrent når han bare får vokst seg til litt. Så bare vent!!!!! ;) Han stilte seg ihvertfall nydelig opp og var ordentlig herlig å ha med seg inn i ringen. Jeg gleder meg allerede til neste gang!
Så var det duket for frøken Ronja.   Hun er også gøy å ha med inn i ringen, ettersom hun begynner å vite hva som ventes og jeg har lært meg litt mer om hvordan jeg kan få frem det beste i henne. (takk Vibecke Carlsson :) ) Fram til nå har hun gjort det godt, men aldri fått cert og bestandig fått beskjed om at hun trenger litt mer modningstid. Så egentlig var jeg litt forberedt på dette denne dagen også, men hadde bestemt meg for å gå inn i ringen med rak rygg og vinnerinstinktet på.
Jeg har jo tross alt lært det at: Man skal håpe på det beste, det verste kommer av seg selv.
Og gleden ble rimelig stor da Ronja gikk hen og tok CERT'et! Det ble noen gledeshopp da, gett. Jeg stod i grunn bare å venta på 3.plass-sløyfa vår og så ikke dette komme.  Det var utrolig moro! :) Endelig! Fine Ronjafrøkna mi, som endelig begynner og modnes.
Etter en slik dag er det jo ikke annet å gjøre enn å vende snutene hjemover igjen, så da gjorde vi jammen det, vi. Turen gikk smertefritt og vips så var i Volda igjen.
Tenk at det er så kort vei til Bergen! Det gikk faktisk på 1-2-og så 3. Tror ikke folk merka at vi var borte en gang. Fiskene mine merka det da. De stod klar med flagg og kake (fiskekake) og faner (finner) og blåste luftbobler i det vi entret heimen! Og så sang de: " Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme. Der har eg det som FISKEN i vannet" Slett ikke verst? Resten av huset derimot trodde vi bare hadde gått en helt vanlig tur. Så fort gjort er det å dra til Bergen. :) Ikke rart det har blitt laga en hel sang om det! ;) Og nå skjønte jeg plutselig setningen: Ve te Bergen MED DET SAMME. Så fort gjort er det at man gjør det med det samme man begynner... Ihvertfall når man vet hvor man skal :)
Som han sa han Petter Borgli: " Hvis du ikke vet hvor du skal. så kommer du ihvertfall ikke dit"
Ronja soler seg i glansen mens Mikkel øver seg på deltakersløyfa så han er klar til sine kommende seiere:)
|
|
|
Ingrid: Skrevet Monday, February 07, 2011 7:59 PM
Altså- vi blir ikke akkurat lei oss når vi får lov til å være på hundekurs en hel helg. :) Denne helgen var vi i Ørsta/Volda hundeklubb- LP-konkurransegruppa så heldige å få besøk av Liv McDowell.
Ei dyktig dame som virkelig hadde mye å bidra med, og som vanlig er det utrolig inspirerende med slike kurshelger. Ikke bare det å gå med sine egne hunder , men også å se på andre. Og jeg ble så stolt av resten av gjengen og kjenner at jeg er heldig som får trene med en så bra gruppe. Her er det full oppbacking av hverandre og mye godt humør og positivitet. En flott helg med herlige mennesker og hunder ble derfor resultatet. Og innendørs trening heldigvis! Godt med påfyll! :)
Jeg for min del gikk med Ronja denne helga og vi fikk virkelig opp samarbeidet, og det ble så gøy å jobbe sammen. Ronja er jo ei herlig frøken da. :)  Etter en typisk start for vår del fikk vi jo vist med en gang hva vi sliter med i konkurransesammenheng, nemlig en Fri Ved Foten som ikke akkurat er til å juble over.(Borsatt fra evt litt lerkejubling. Altså sånn høyt i sky... Evt lommelerke...)Den fortoner seg slik at Ronja ikke gidder å
være med meg og tolker ordet FRI ved foten på sin egen måte. FRI= fri som fuglen. ( dette kan jo selvsagt ha med å gjøre at hun er fuglehund...!? ;) Men da påpekte Liv noe viktig, som jeg egentlig hverken har jobbet med eller tenkt så mye over selv:
"Hvordan er bildet ditt i hodet av hvordan denne øvelsen med dere to ser ut?"
Og det er jo klart at i mitt hodet så mister jeg jo Ronja underveis i øvelsen i slike settinger, siden det alltid skjer. Altså- jeg går og gruer meg til det skal skje- og da skjer det selvsagt. På fagspråket kalles dette elegant: Selvoppfyllende profeti. Trykk på musikkspilleren og lytt i 30 sekunder før du leser videre mens musikken fortsatt står på:
Høres jo veldig flott ut da! :) Selvoppfyllende profeti. Det må jo gjøre meg til profet det da! Tenk- Profeten Ingrid. Klinger bra. Se for dere at jeg kommer ridende bortover savannen på en og annen kamel til DENNE musikken. Og har svar på ALLE spørsmål som måtte komme og synger svarene på DENNE melodien. Og når det kommer til hund? Fullstendig kontroll! Over absolutt ALT! Fri ved fot? Letteste sak i hele verden. Profeten Ingrid flyr elegant bortover bakken med en hund som utfører øvelsene helt perfekt til DENNE sangen.
(Sett musikken på pause her...)Bare synd at profeten i virkeligheten heller beveger seg mer som poteten enn profeten, og dermed ikke egentlig er så flink til å gå og har et hode som er skrudd på feil og som derfor stadig vender ned mot hunden istedet for framover. :) Slike poteter må da være et resultat av en fabrikkproduksjonsfeil? Mulig dette kalles Selvoppfyllende poteti... eller potelleve. Stakkars toller..
Heldigvis visste Liv råd. (og her er det valgfritt om man vil sette på musikken igjen eller ikke. Det kommer an på om du har evnen til å både ha på musikk og lese samtidig, eller ikke) Liv ville at jeg skulle jobbe med mitt eget bilde i hodet og se for meg det at Ronja faktisk gikk MED meg. DET var vanskelig det. Men etter vi hadde jobba oss inn sammen og gira opp med pipeball som belønning ved gode øyeblikk så begynte det å skje endringer og vips så hadde jeg en hund som satt klistra ved foten. Og det varte resten av helga! Herlig! Ho har så lyst til å jobbe, og det er jo egentlig bare en fryd da. Ingenting annet å gjøre enn å fortsette med samarbeidet på denne måten. Og vi må trene mye på å bli kommandert av andre i øvelsen, tenker jeg. Fra nå av skal Fri ved foten bli yndlingsøvelsen vår! :D
Ellers så jobba vi med innkalling med stå og fikk gode tips der. Og så fikk vi trent på dekk med ekstreme forstyrrelser:
Gal kosting rett foran Ronja, gal dame på sykkel som sykla både foran og bak, folk som tråkka over og rundt, hunder som trente rett ved,osv. (Nei,har'u sett! Nå ble det jammen preposisjonstrening for tobeinte også.) Og Ronja? Ligger så fint så bare det! *Stolt mor*
Når jeg selv ikke gikk med Ronja, fikk Mikkelgutt være inne og sitte ved stolen min og trene på å kjede seg og slappe av. Nydelig trening. Og det går jo så fort framover også. Han trenger kortere og kortere tid på å roe seg og det er så godt å se. Jeg tror denne øvelsen kan kalles: "Intet nytt under stolen"
Siden jeg var så fornøyd med Ronja og siden Mikkel hadde vært så flink til å kjede seg hele helga, syns jeg han fortjente den siste økta vi hadde med instruktøren.
 Vi trente på lineføring (linedansing får vi ta seinere) og flinke gutten følger meg så fint som bare det. Holtene begynner å bli veldig fine også, men merkelig nok kan jeg liksom ikke huske at jeg har trent så mye på det... Han har sikkert sett på de andre og lært det på den måten. ;) Vibecke og Loke gikk jo litt før oss og da fikk vi jo se eksempler på flotte, raske holter, og jeg la merke til at Mikkel fulgte ekstra godt med akkurat da. Må ha vært der han plukka det opp. ;)
Ellers så er jo Mikkel en fryd å gå med. Han er klar han. Hele tida.:) Jeg står og snakker med instruktøren og så kikker jeg ned på Mikkel etter en stund og der sitter han ved foten min med full kontakt, som et tent lys og sånn har han sitti lenge, forstår jeg på de andre. Herlig fyr han der Mikkel. Avrevet tånegl, og bandasje på foten- ingen hindring! Like blid og spenna klar!
Vi trente også litt avstandskommando med Mikkel. Ihvertfall selve bevegelsesmønsteret med sitt, bakoversitt, dekk, ligg og stå- alle med låste bakbein. Dette skal vi jobbe masse med framover. Fin stueøvelse i dette tulleværet som er nå. Så da er det bare å stue oss sammen og håpe vi unngår forstuing. Ertestuing derimot kan vi slå et slag for. Det må vel kalles stuereint?
Og så må vi få oss en innehall sånn at vi kan fortsette målbevist i fellesskap selv om værgudene jobber imot oss. Det hadde vært noe det! :)
Da ble det en skikkelig hundeblogg idag. For spesielt interesserte. :) Men jaggu er'e godt med påfyll!
Takk for følget og ha en riktig så fin mandag.
Husk: "Man har aldri så lite at man ikke kan dele med andre."
Eller som han sa tyven: " Man skal ikke vekke den hunden som sover"
|
|
|
|
|
