Noen ganger møter man mennesker- bare for små korte øyeblikk- i en aldri så kort rulletrapp - som kan glede deg mer enn du trodde var mulig i nettopp en slik rulletrapp. Du opplever dette hele tiden, sier du? Jeg fikk ihvertfall den æren av å oppleve dette her en dag på Nøtterøy. I hui og hast skulle jeg inn og kjøpe hostedrops på apoteket til den hostende familien min ( Fribol- hoste/hals-drops. Anbefales på det STERKESTE! Det er nok derfor de er sterke også) og jeg hoppet ombord i rulltrappa og forberedte meg på en rask og effektiv handel. Da snur mannen, som står foran meg i trappa, seg mot meg og sier med et glimt i øyet: " Ja, her er det bare å klamre seg fast, for her går det unna. Og bare vent til du skal ned igjen- da går det ENDA fortere." Og akkurat to setninger på denne lengden er omtrent det man rekker i løpet av en rulletrapp. (går det an å si det forresten? "i løpet av en rulletrapp..."? Synes det klinger fint- vi kjøper den) For VIPS så var vi oppe og vips så var han borte. Og VIPS så hadde han plantet et digert smil i ansiktet mitt. Tenk at det kan være så morsomt og ikke minst overraskende å kjøre rulletrapp. Jeg skal definitivt velge rulletrappa oftere. Og så skal jeg skrive ned alle visdomsord jeg får med på veien og til slutt gi ut ei visdomsordbok som kanskje kan hete: "Rullende visdom i trappa" eller bare rett og slett "Visdomsord i rulletrappa" Det enkle er jo ofte det beste. Årsaken til at jeg befant meg i akkurat denne rulletrappa denne dagen, skyldtes at vi nå er på turné med Reddharene litt her og der. Først var vi litt her- som var i Tønsberg kommune, neste uke skal vi være litt der som er i Oslo. Det er virkelig en herlig jobb og jeg føler meg privilegert som får holde på dette. Et litt annerledes og humoristisk skråblikk på turnétilværelsen finner du i reddharebloggen:  Reddharene er redd harene, så redd harene!Forrige helg tok Mikkel og jeg oss rett og slett en tur til Sverige for å være med på MyDog-utstillinga i Göteborg+treningshelg hos Håkan. Onsdag kveld kom Johanna&Virpi til Larkollen, og etter en liten middagspause der passet Mikkel og jeg på å fylle opp bilen til Johanna skikkelig med bagasje. Er så dumt å gjøre sånne ting bare halvgjort.. ;) Så bar det direkte til Smögen og Johannas familie sitt sommerhus der vi lempet inn det bittelille(?) vi hadde av bagasje og instalerte oss i det riktig så koselige huset. Der bodde vi fra onsdag til lørdag og med unntak av søvn så manglet vi ingenting. Det var tidlig på'n begge utstillingsdagene , så klokka ble stilt inn på 05.00.... Men like blide spratt vi opp og fikk med oss to spennende dager på MyDog.  Av søsknene så var det Berra, Virpi og Mikkel som representerte Inlicio, og det var uten tvil Berra som ble stjernen blant søsknene. Ikke så uventa ettersom Håkan nå virkelig har funnet sin nye gren der han er så talentfull at vi andre blekner i forhold.  Berra ble beste hannhund i unghundklassen begge dagene- første dagen også med Ck. Knallbra.  Søte Virpi fikk Excellent begge dagene, også veldig bra.  Mens Mikkelgutt "klinket til" med blått begge dagene. Sånn er det når man ikke er helt ferdigvokst enda. Men moro var det lell, og det frister absolutt til gjentakelse. Foto: Johanna Järnegren Høydepunktet disse dagene var riktignok absolutt da Håkan og jeg skulle finne ringen vår første dagen og vi ble fortalt at vi skulle opp i andre etasje. Vi la i vei og der med ett får Håkan øye på et skilt med trapp på. "Der är det", utbryter Håkan fornøyd og strener målrettet i riktig retning, med blikket godt festet mot skiltet, Berra i den ene handen og tursekken på ryggen. Omtrent sånn så de ut bare MED sekk og UTEN mösse:  Mikkel og jeg prøvde å holde følge, men etterhvert syns jeg det ble vanskeligere og vanskeligere å ta seg fram, og da jeg kikket rundt meg skjønte jeg at det var pga et voldsomt antall Grand Danois'er som stod overalt. Plutselig begynte jeg å ane uråd, så jeg stoppet opp i tide, men ser til min store forskrekkelse at for Håkan sin del var det allerede for seint. Med blikket fortsatt stivt festet på trappeskiltet, merket han ikke at både han og Berra befant seg midt inne i Grand Danois-ringen der bedømningen var i full gang. Jeg ropte hviskende: "Håkan" og prøvde diskre å peke rundt så han skulle se hvor han stod. Håkan derimot skjønte ikke hvorfor jeg stod der og vifta med pekefingeren så han ser bare på meg og sier: "Vad då? Vad e det for nån ting?" Så der står han da, med Berra (som ikke klarte å unngå og skille seg ut blant de store Grand Danoisene) og sekken på ryggen og har goooood tid, mens alle både i og rundt ringen har stoppa helt opp og lurer på hva i alle dager han driver med. Så med ett går det opp for Håkan hva han har planta begge beina midt oppi, og han kommer seg raskt ut av uføret. Mikkel og jeg (som da valgte den kjedelig versjonene med å gå RUNDT ringen istedet for tvers igjennom) møtte igjen Håkan på andre siden og da vi møttes klarte vi knapt å stå oppreist for vi lo sånn begge to. Herlig :D Håkan, du er fantastisk morsom- både frivillig og ufrivillig! Etter to innholdsrike dager på utstilling var det duket for det bikkjene våre liker aller best, nemlig treningshelg. Da kom også Arne som hadde med seg både søster Lizza og Aramis.  Snille Håkan og Jeanette åpnet dørene sine og stilte med utømmelige mengder av gjestfrihet, flotte treningsområder og nydelige måltider, så det ble en alle tiders helg. Litt feiring av resultater ble det selvsagt på lørdag (med champagne såklart) og da det midt på natt plutselig tikket inn nyhetene om at Jing hadde blitt kåret til Beste Toller i Norge i cupen og også Retrievermester i klasse B i bruksspor!!+ at Virpi fulgte opp sin mor og ble Beste Unghund i Norge i cupen, ja da var det ikke annet å gjøre enn å sprette en ny champagne :D Gratulerer så mye, Johanna. Det er bare så utrolig vel fortjent og godt jobba! Her er bilde av fire vakre søsken: f.v. Lizza, Berra, Virpi & Mikkel  Tusen takk til både Johanna, Håkan, Jeanette og Arne for herlige svenskedager. Dette må vi gjenta! Et visdomsord sånn på tampen (istedet for rulletekst) " Husk å holde deg fast, for når du skal ned fra andre etasje så går det enda fortere" Til slutt noen bilder:   Berra Arne & Johanna   Aramis   SuperBerra  Virpi & Johanna   Mikkel Virpi |
 |
||||||||||||||||||||
 
KategorierApril med stilDesembertanker Februar- med snø og sånn Februartanker Januar- nytt år, nye muligheter Mai- mild og skjønn og hektisk
|
|
 |
||||||||||||||||||
    |
||||||||||||||||||||
