 Nå skal jeg komme med noen sjokkerende avsløringer... Om livet på innsiden av NRH... For mange kan det se ut som om vi trener hundene våre opp til å finne folk, men nei... dette er bare et skalkeskjul.Det vi egentlig trener på er å holde humøret oppe i alle slags situasjoner, uansett vær. Hundene våre kan jo dette allerede, så det er ikke de som trenger treningen, det er VI. Selv var jeg på en aldri så liten treningsøkt for humøropprettholdelse nå denne helgen. Det kalles lavinekurs, fordi det er lettere å si, men denne helgen var det lite vin som tittelen tilsier (laVINekurs). Når man skal testes i å holde humøret oppe, må man selvsagt bli stilt ovenfor noen utfordringer og prøvelser. De heldige utvalgte denne helga var : Ronny, Maria og undertegnede. Med oss hadde vi også våre hundehumørledsagere Cash, Gadi og Ronja. I tillegg ble vi trygt loset og guidet av selveste gladkaren Per Gunnar. :) Vi gledet oss stort og ladet opp humøret som best vi kunne. Dagen startet med et glis da vi ble bedt om å rusle opp i feltet og grave snøhuler slik at det var klart til seinere trening. Dette gjorde vi som den største selvfølgelig og vi lagde riktig så fine huler, samt en sitteplass av høyeste rang med diverse finesser som bare en instruktør kunne drømme om. (instruktør: Erling Slaatten) Se så blide:  Deretter bar det ned til hytta for å pakke sekken og snøre skia. Med et halvt tonn på ryggen, feller på skia og elendig vær i siktet var det lett som en plett å klistre på seg smilet og labbe i vei. Og med skikkelig klabbeføre, grisetunge sekker, snø og regn og vind så var det jo ingen sak å holde humøret oppe heller. "Skal det være så lett?", tenkte vi og smilte oss fram i løypa som etterhvert hadde begynt å bli bekmørk og enda mere kladdete. "Koselig med hodelykt", kommenterte vi og lo mens vi klabba oss framover. 5 klabbete timer og 2 mil seinere var det 3 gjennomvåte utmarsjdeltakere som stod der og blomstret i all sin prakt og smilte om kapp med sola(som dessverre ikke kunne stille for anledningen). Alle tre gledet de seg nå stort til å gyve løs på snøhulegraving. Det å grave snøhule er jo som kjent ENDA MORSOMMERE enn vanlig når det begynner å bli seint på kveld.  Og med noen fysiske utfoldelser friskt i kroppen er man desto mer rustet til å grave i vei. Heldig for oss så hadde vi fått utdelt et snøhuleområdet der det var ekstra vanskelig å finne nok snø. Det var en god overraskelse for da blir det liksom enda mer spennende ,og humøret når nye høyder. Ingenting er så gøy som slike overraskelser når man minst trenger det...eh.. jeg mener venter det. Da vi endelig ble ferdig med hulene våre fikk vi oss enda en overraskelse. Det viste seg nemlig det at Maria hadde flira så mye gjennom hele dagen at hun hadde fått vondt i ryggen og måtte gi seg... Så hun lo og tuslet seg ned igjen til hytta, mens vi smilte og vinka og ønska lykke til på ferden. Nå var det bare Ronny og jeg igjen, og det spennende var om begge kom til å overleve natta. Artig med et sånt spenningsmoment. Uten å bekymre oss for det, passa vi heller på å få på oss tørre klær og fyre opp kokeapparatet. Før middag tok vi oss en tur i badstua som vi hadde med, men badestampen tok derimot Maria med seg ned igjen så den gikk vi glipp av. Det tok vi allikevel med godt humør og brukte heller energien vår på å innrede hulene etter beste evne. Hadde med både gardiner, blomster, kjøkkenbenk, saccosekk og piano, så det ble riktig så koselig. Da alt var ferdig innreda fikk vi besøk av Per Gunnar(utmarsjsjefen vår) og Erling(instruktøren vår). De hadde med div til oss for å sjekke hvor godt humør vi kunne komme i. Etter å ha inntatt litt jägermaister og litt til og enda litt til, bestod vi glatt humørtesten og kunne få krype til køys og blunde noen timer før morgendagens nye test. Vi lo litt ved tanken på at vi dagen etter skulle hoppe opp i iskalde, gjennomvåte klær, og hva er vel ikke bedre enn å le seg i søvn? " Smil et smil før du sover så går dagens surhet over" Nå var det ikke akkurat mye surhet å spore hos oss da, men et fiffig lite visdoms ord uansett. Dagen etterpå fikk vi på oss de tidligere omtalte klærne og da lo vi godt da, når vi oppdaga at de var enda kaldere og våtere enn vi hadde trodd. Tenk det! Hysterisk morsomt. :)  Vi vasket oss ut av hulene og med sekken full av godt humør satte vi kursen mot feltet og hver vår ukjente oppgave. Tanken på å tenke taktisk, traske rundt i tung snø og bli vurdert i tillegg gjorde oss bare enda gladere. Og så heldig var vi at vi fikk lov til å stå og vente både lenge og vel før vi kom oss i søk, noe som er hysterisk morsomt når man er iskald. SOM vi lo :) Eller som Ronny ville ha sagt det: "Steik, kor vi flira" Etter at vi var ferdig med hvert vårt søk, fikk vi beskjed om å gå bak ventehaugen igjen og gjøre klar til enda et. Den så vi ikke komme, så da ble vi jo til tårene rørt av en slik fantastisk overraskelse. Vi som trodde det ikke kunne bli bedre og så fikk vi lov til å vente enda litt til i kulda og snøblåsten. Noen dager er man bare heldigere enn andre. Da søk nr.2 var ferdig kom den beste overraskelsen av alle: Vi skulle få ligge figuranter i hver vår snøhule en times tid! HURRA!!! :) Vi ble faktisk så glade at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.  Litt av en følelse å få sin største drøm oppfylt på tampen av et slikt døgn. Ble så overlykkelig over hvor gøy det var å ligge i ei snøhule og være så kald at man rista at jeg måtte felle noen gledestårer. :) Og bare se hvor glad Ronny ser ut på dette bilde. Det skal litt til å se gladere ut enn den gutten der altså :)Etter dette var den store humørtesten over og vi bestod heldigvis. Vel tilbake til hytta var det helt greit å få ta seg en varm dusj, men selvsagt ikke like gøy som det var å ta på seg iskalde snøhuleklær, men klage prøvde vi å la være. Nydusja og varme fikk vi oss hver vår iskalde pils og deretter god middag. Sånn helt greit det altså, bare ikke like hysterisk morsomt som å gå 2 mil på ski med tung sekk, men vi klarte heldigvis å holde humøret opp hele kvelden allikevel. Som belønning for denne humøropprettholdelsestesten fikk vi hver vår B-godkjenning(sammen med bikkjene våre- men de hadde jo bestått lenge før oss, glade som de er).  Men dette var da ikke så sjokkerende og avslørende om NRH, sier du? Nei, det var kanskje ikke det... Så da kommer det her: Visste du at man ikke trener hunder, men HESTER i NRH? Altså hestekrefter. Såkalte redningshestekrefter. Dette var noe jeg oppdaga først i fjor. Det har seg nemlig sånn at man må kjøpe seg bil etter hvor godkjent man er. C-godkjent bil ser slik ut:  Ofte ser man den ikke skikkelig en gang fordi det står så mange ting foran. Typisk C-bil. På lavinekurs trenger den både gravemannskap, ny sjåfør og dyttehjelp for å komme løs fra snømassene. Typisk B-bil:  Man begynner å ane at man må ha plass til mye rart i en NRH-bil, og kjøper større bil med grønne skilter.Trenger gravemannskap på lavinekurs, men kommer seg deretter løs selv. Typisk på-feil-sted-til-feil-tid-bil:  Disse bilene er lett å kjenne igjen pga kano på taket. På lavinetrening: Får ikke gravemannskap og må klare seg selv. Og så... øyeblikket vi alle har ventet på: Typisk A-bil:  Heeeeelt rått, med andre ord. Store hjul, god plass, sterke som tusan og så ser de skikkelig skumle ut når de kommer putrende oppover veien. Akkurat det siste der er i grunnen det viktigste. I tillegg kommer de seg løs fra enorme mengder snø uten et eneste spadetak. Når du da endelig får deg en slik bil så er du A-godkjent og kan begynne å lete etter folk som har forsvunnet og som vil ha haik tilbake. Genialt! :D Alle som ikke er A-godkjente må derimot grave frem bilene sine slik:   Sånn! Nå burde det være mulig for alle og enhver å forstå litt mer av dette NRH-mysteriet. Håper dette var særdeles oppklarende for alle dere som sitter og klør dere i hodet over alle disse kryptiske begrepene som C-,B- & A-godkjenninger, utmarsjer, lavinekurs, o.l. som innimellom dukker opp i nymotens sosiale media som facebook til dømes. Da gjenstår det bare å ønske alle en god(kjent) uke og shit fiske! Dagens visdomsord: "Hvis du ikke kan overbevise dem, forvirr dem! " Harry S. Truman |
 |
||||||||||||||||||||
 
KategorierApril med stilDesembertanker Februar- med snø og sånn Februartanker Januar- nytt år, nye muligheter Mai- mild og skjønn og hektisk
|
|
 |
||||||||||||||||||
    |
||||||||||||||||||||
